2012: Tolkningen fra 1977 av dette som sommerfjøstufter virker lite sannsynlig. Bruk av sommerfjøs i gårdsdrift er ikke en svært gammel driftsmåte og ruinene burde da vært langt mer distinkte enn hva som er tilfellet her. Det er også vanskelig å tolke fotgrøftene inn i en slik sammenheng. Den opprinnelige lokalitetsbeskrivelsen opprettholdes under. NFK v/Trine Johnson

To forhøyninger. I ØNØ: Fornminne 1: Inntil S-kant av grus-grov: muligens opprinnelig rund forhøyning med ØNØ-VSV-gående søkk i midten. Klart avgrenset av "fotgrøft". Lyngvokst mens sletta inntil er grasvokst. Bygd av finsand. N-kant raser stadig ut. Mål: gropas tverrmål ca 1 m, dybde ca 0,2 m. Fotgrøftas bredde ca 0,5 m, dybde 0,2 - 0,3 m. Tverrmål 4 m, høyde ca 0,5 m. 1 m VSV for foregående: Fornminne 2: Lignende, men klarere oval, orientert ØNØ-VSV. Langs midten et søkk orientert ØNØ-VSV søkket fortsetter også ØNØ for og utenfor haugen. Haugens kant er markert av en voll på tvers av forsenkningen. Kanten ellers markert av fotgrøft. Lyngbevokst, i grasbevokst slette. V-kant raser ut i veiskråningen. Grøftas samlede lengde 7 m, bredde ca 1 m, dybde 1 m. Haugens tverrmål 5 m, høyde ca 0,6 m. (fra forsenkningen ca 1 m). Usikre fornminner. Forhøyningene kan ligne tufter etter sommerfjøs, men Olgar Moe kunne ikke huske at det hadde stått noe der. Sommerfjøsene sto på rekke ca 50 m lenger SØ, hvor tuftene er synlige. Olgar Moe som bodde i Botn fra 1915 til ca 1935 fortalte at i 1863-64 ble de 3 Botn-brukene delt i to hver. Før da lå de 3 brukene samlet nede på sletta like NØ for Moes bruk. Etter delingen ble brukene flyttet ut, og gårdstuna innunder lia tatt opp. Stedet for gammeltunet kalles Tofta, og brnr 1 - på gammeltunet - ble også i vårt århundre omtalt som Gården (gården). Moe fortalte at grenda skal være lagt øde under den store mannedauen 1349 50, og gjennopptatt på 1500-tallet. Før mannedauen skal gården ha ligget oppunder lia der nå Sørmoa, Nermo, Trøa og Steinbrumyra er.